Om Frei kirke
Kirken på Frei er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1478, og da den brant ned i 1766 ble den omtalt som liten og skrøpelig. Man satte straks i gang med byggingen av ny kirke. Denne ble imidlertid revet i 1896 for å gi plass til nåværende kirke, som ble tatt i bruk og innvidd torsdag 16. september 1897 av daværende biskop Skaae i Nidaros bispedømme.
Kirken er en langkirke bygd i tre og er tegnet av arkitekt Kari Norum og bygd av byggmester Lars Mogstad. Altertavla er malt av overlærer K. Nicolaysen fra Bergen i 1897 og motivet er Jesu oppstandelse. Både prekestol og døpefont er fra 1897 og laget i tre. De to lysekronene (med stearinlys) som henger i langskipet var en gave fra enkefru Karoline Knudtzon. I kirka finner vi også noe av inventaret fra den gamle kirka, som for eksempel den gamle altertavlen laget av Ole Jonsen Kolset (f. 1722). I tillegg finnes den gamle prekestolen, døpefatet og det første orgelet, som var et trøorgel.
I 1845 ble kirkeklokken i gammelkirken tatt ned og sendt til Trondheim for omstøping. Denne er i dag den minste klokken i Frei kirke. I 1897 ble det anskaffet en ny klokke fra Laksevåg verk. Beslaget til å henge klokkene etter ble laget av Ingebrigt J. Flatsetø.
Utvikling
Kirken har gjennomgått en rekke forandringer og vedlikeholdsreparasjoner. Da den ble bygd i 1896, ble det innsatt et stort vindu i vestre tverrvegg i gangen ved galleriet. På grunn av de værmessige påkjenningene som vestveggen ble utsatt for og vansker med å holde det tett omkring dette vinduet, ble dette fjernet og kledd igjen allerede et par år etter. Høsten 1920 ble det oppsatt skorsteinspiper, og nye vedovner ble innsatt i kirken.
Herredsstyret vedtok 16. desember 1950 at man skulle forsøke å få tilkoblet linjer med tilknytning på Frei slik at en kunne få innlagt lys i kirken. Da de gamle lysekronene ikke var egnet for innmontering av lys, ble det vedtatt å kjøpe en ny lysekrone, sammen med endel lampetter. Varmeovnene ble installert noe senere etter at de nødvendige elektriske installasjoner var montert.
I 1955 ble Frei bedehus tatt i bruk som kirke under en omfattende restaurering og større oppussing av kirken innvendig. På et panelbord øverst i koret i kirka står følgende å lese: "Frei kirke blev restaurert vinteren og våren 1955. Veggenes panel var tidligere blanklakkert. Etter vel 50 år var lakken mørknet, og kirken blev derfor lutet. Listverk i tak og søyler blev malt stort sett i de opprinnelige farver."
På 1960-tallet ble det også montert varmeovner og lamper i kor og sakristi. De gamle vedovnene i kirken ble vedtatt fjernet i 1965. Murene ble tatt ned og erstattet av vanlig panel.
Menighetsrådet vedtok i 1958 å begynne arbeidet med planlegging og kostnadsberegning av sanitæranlegg i Frei kirke. Men saken trakk ut, og som en foreløpig ordning ble det i 1960 innkjøpt et tørrklosett i gangen ved prestesakristiet. I 1962 ble det gravd ut under prestesakristiet og dåpssakristiet for å gi plass til bårerom. I tillegg til bårerommet fikk en her også installert to toaletter.
Til å begynne med var kirken uten orgel. Det ble kun benyttet et lite husorgel, gitt i 1881 av N. H. Knudtzon (III) da han giftet seg her med Caroline Werring. I 1914 besluttet herredsstyret å anskaffe orgel. Orgelet som var laget av Brødr. Torkelsen fra Åsen i Trøndelag og ble innsatt i kirken og tatt i bruk i 1916. I 1970 fikk kirken nytt orgel laget ved Vestlandske Orgelverksted.
1. januar 1992 fikk Frei kirke smake naturens krefter. Den kraftige orkanen som feide over Nordvestlandet denne nyttårshelgen, ga kirken betydelige skader. Flere bærebjelker fikk store sprekker og galleriet ble forskjøvet. Hele kirken ble «vridd», men den ble stående. Skadene ble taksert til over 400.000 kr., og høsten 1994 stengtes kirkedøren for en omfattende reparasjon. I løpet av de neste tre månedene ble kirken malt innvendig, all gammel lakk på gulvet ble fjernet slik at kirken nå har et trehvitt gulv, galleriet ble understøttet med nye bjelker, flere bærebjelker ble boltet og limt og alle himlingsbordene ble spikret på nytt og deretter malt. Kirken fikk også ny ytterdør. Første søndag i advent kunne kirken igjen tas i bruk, nyoppusset og fin.
I løpet av de senere årene har det også foregått kontinuerlig utvikling og forbedring. Dette er i form av for eksempel utstyr for lyd og lys i forbindelse med konserter, nytt flygel av høy kvalitet, teleslynge og forbedret høyttaleranlegg i kirka, mobil storskjerm og ikke minst et helt nytt innbrudds- og brannvarslingsanlegg som siste tilskudd.
Frei bibliotek
Som en kuriositet kan det navnes at det fra omkring 1840-årene og helt opp til 1960 var lokaler for Frei bibliotek i kirken. Utlånet skjedde fra et kammers i våpenhuset i gamle Frei kirke, og det var åpent på prekensøndagene. I den nåværende kirken ble det innredet et spesielt rom til formålet, det såkalte «bruderommet» til høyre ved hovedinngangen (dagens HC-toalett). Rommet var ca. 3 kvadratmeter stort, og bøkene var plassert i et skap med glassdører. Statens bibliotektilsyn ble imidlertid stadig mindre fornøyd med forholdene, og bibliotekstyret gjorde flere framstøt overfor kommunestyret med ønske om bedre lokaler. I 1960 ble det innredet et rom i «Avholdsheimen» på Freistranda, og biblioteket ble flyttet dit.
Gravsted
Den eldste gravplassen ved kirken er fra middelalderen (mellom kirka og Frei bedehus). Dette ble brukt fram til 1838. Da kirken ble bygd på nordsiden av veien i 1767, omfattet den kun kirketomta. Fra 1838 er tomta (gravstedet) stadig utvidet og det neste som står for døren nå er en såkalt navnet minnelund, slik det allerede finnes ved gravstedene på Kirkelandet og Nordlandet.
Verneverdig
Riksantikvaren har i samarbeid med Den norske kirke fått i oppdrag å starte et forarbeid til en nasjonal plan for bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Det betyr alle fredete og listeførte kirker i landet. Av de om lag 1620 kirkene som tilhører Den norske kirke, er cirka 220 fredet og 750 er vurdert som verneverdige kirker av nasjonal verdi – såkalte listeførte kirker.
I Kristiansund er alle de fire kirkene våre fredet eller listeførte: Grip kirke (1400-tallet, fredet sammen med de 27 andre stavkirkene i Norge) Frei kirke (1897), Nordlandet kirke (1914) og Kirkelandet kirke (1964).
Du kan du lese flere detaljer om kirkas historie her i jubileumsheftet fra 100-års jubileet.